Gjeld=slaveri

Gjeld = slaveri

21. desember, 2015 av

Vi lever i en gjeldskultur. At vi har, og alltid vil ha gjeld er en selvfølge, og vi tenker ikke så mye på det. Det er bare sånn det er.

Så lenge vi holder hodet over vannet og gjør det litt bedre enn deltakerne i Luksusfellen på TV3, så regner vi oss blant de som har lykkes økonomisk.

Som kristne så har vi en annen standard en kulturelle konvensjoner å forholde oss til når det gjelder gjeld. Kanskje har du ikke tenkt over at Bibelen også har noe å si om saken.

Den rike hersker over de fattige, og låntakeren blir långiverens trell. (Ordspr. 22:7)

Bibelen sier ikke at enhver form for gjeld kategorisk er synd. Men den advarer oss om at å sette seg i gjeld er å inngå en forpliktelse som ligner slaveri. Du kan ikke gjøre hva du vil dersom du har gjeld. Du er begrenset av forpliktelsen til å betale den tilbake.

Den rike, I vårt tilfelle banken eller kredittkortselskapet, hersker over deg. De sitter i en maktposisjon, som de til fulle utnytter ved å ikke bare kreve tilbake det du skylder, men mer. Du må betale renter, som for mange typer lån kan mer enn doble beløpet du må betale tilbake.

Du ville aldri gått med på noe sånt om du var fri.

Hvorfor lar vi de rike herske slik over oss? Hvorfor tillater vi de å bli parasitter som suger til seg det lille vi har med renter og gebyrer?

Vi gjør det fordi vi først er slaver av våre egne lyster. Vi gjør det fordi vi vil ha ting, men vi vil ikke vente til vi har råd til tingene.

Noen ting, hus for eksempel, er det rasjonelt å låne penger til i vår tid. Mest fordi samfunnet er strukturert slik at du ikke har noe valg, og fordi dette er utenfor din kontroll.

Så ser vi bort ifra at tilgjengeligheten av huslån og subsidiering av disse driver opp prisene og tvinger oss til å låne stadig mer, som igjen er en måte de rike utnytter de fattige på. I denne sammenhengen er det lite vi kan gjøre med det.

Men er du nødt til å sette deg i gjeld for kjøpe ny flatskjerm? Ny grill? Nytt stuebord? Eller hadde det vårt mulig å leve uten en liten stund til, og spare opp til disse tingene?

Hva med bil? Hva om det du betaler i lån eller leasing hver måned hadde gått inn på din egen sparekonto mens du kjørte rundt i en litt eldre modell som du har råd til å kjøpe kontant? Du kunne oppgradert med jevne mellomrom, og det hadde ikke gått mange årene før du var i stand til å eie en ny bil i stedet for at en ny bil eide deg.

Så får det heller være at det vil gå et par år der de eneste damene som snur seg etter deg når du kjører forbi jobber for biltilsynet.

Hva med studielån? Det er vel uunngåelig? Det er ihvertfall det du tenker når du er 18 og kontoen er tom. Når du er 30 med huslån, barn og stasjonsvogn kunne du godt vært det foruten. Da kommer du til å tenke at om du heller hadde studert i en by med billigere husleie og hatt en deltidsjobb ved siden av skolen når du var ung og ikke hadde så mange andre forpliktelser, så hadde du sluppet å fremdeles være like blakk nå.

Lånetageren blir långiverens trell. Det er bibelens advarsel. Ikke forbud, men advarsel.

Det er ikke uten videre synd å ta på seg gjeld. Men du setter deg i en situasjon der noen hersker over deg. Du selger deg selv inn i en moderne form for slaveri. Og det er ikke alt vi setter oss i gjeld for som er verdt det.