Lever du ut Guds nåde?

Lever du ut Guds nåde?

18. februar, 2016 av

“The human heart cries out to be free.”

– Charles Swindoll

 

Nåde. Vi snakker en del om det i kristne kretser. Men lever vi det?

Nåde betyr at vi ikke får det vi fortjener. Vi fortjente alle Guds straff fordi vi gjorde, og fremdeles gjør, ting vi ikke burde ha gjort. Fordi straffen rammet Jesus, så lar Gud oss gå fri, alle vi som tror på ham.

Vi har altså mottatt nåde. Og vi kan bruke alle slags åndelige ord for å uttrykke hvor stort det er, men hvor mye har vi egentlig forstått dersom vi ikke selv lever ut denne nåden?

“Nåde mottatt men ikke uttrykt er død nåde. Å bruke tiden på å debattere hvordan man mottar nåden og hvor mye forpliktelse som er nødvendig for frelse, uten å komme inn på hva det betyr å leve ved nåde og nyte den enorme friheten den bringer, leder til lite godt.

Det fører til at majoriteten av Guds folk bruker dagene sine på å se tilbake og spørre, “Hvordan mottok vi det?” i stedet for å se fremover og proklamere, “Nåde er vår… la oss leve det ut!” Å fornekte eller bare debattere nåden er å drepe nåden.

– Charles Swindoll

Nåden har satt oss i frihet. Frihet fra dom. Fri fra en ond samvittighet. Fri til å tjene. Og til å være oss selv.

Mange kristne (som har mottatt denne frigjørende nåden) har selv en tendens til å binde andre kristne.

Loviskhet er ikke bare å si at du må gjøre noe for å bli frelst. Loviskhet er også å lesse tunge byrder på de som allerede er kristne. Byrder som Gud ikke gav.

    “Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.” (2. Kor 3:17)

Nærværet av Guds Ånd er preget av frihet. Ikke frihet til å synde. Men frihet til å være seg selv, innenfor de rammene Gud har gitt oss.

“Grace killers”. Det er navnet Charles Swindoll gir på de som prøver å stjele vår frihet. De kommer med menneskebud som binder samvittigheten.

Dette viser seg når man kaller visse musikksjangre eller musikkinstrument for “kjødelige” eller “syndige”. Det viser seg når man kaller det for å drikke alkohol som i seg selv for syndig. Det viser seg når det å klippe plenen på søndag blir kalt for synd.

    “La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller      nymånedager eller sabbat!” (Kolosserne 2:16)

På Paulus sin tid hadde enkelte bekjennende kristne sine spesielle regler som andre kristne ble dømt etter. I dag er det andre standarder. Men prinsippet er det samme: Man kommer med menneskebud.

Ufrie kristne er en selvmotsetning. Man har altså blitt frigjort (Galatarene 5:1) men man lever da som om man ikke har det. Som om denne friheten ikke skulle få konsekvenser for livet her og nå.

Du som tror på Jesus er fri. Sliter du med selvfordømmelse og dårlig samvittighet så vit at det ikke trenger å få prege deg. Har du bekjent din synd, så tilgir Gud (1. Joh 1:9).

Sliter du med at andre dømmer deg fordi du ikke oppfyller deres forventninger og regler (men som ikke er Guds regler)? La dem ikke dømme deg. Du er fri. La oss begynne å leve ut denne friheten.

    “Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.” (Johannes 8:32)