Hvis man studerer kristendom eller teologi i dag så vil man nesten garantert høre forkynnelse som går direkte i mot Guds ord. Man vil også sannsynligvis få høre at det bibelsynet som jødene, Jesus og apostlene hadde er en moderne oppfinnelse.
Hva var Jesu og apostlenes bibelsyn?
Det er et bibelsyn som hevder at hele Skriften er innåndet av Gud (2. Tim. 3:16), at Skriften ikke kan settes ut av kraft (Joh. 10:35), at ikke en tøddel av loven skal forsvinne før himmel og jord forgår (Matt. 5:18), at de hellige Guds menn ble drevet av Ånden slik at vi fikk profetordet (2. Pet. 1:21). Derfor ser vi apostlene omtale Skriften som «hellig» og som Guds eget ord (Rom. 1:2; 3:2), og de formulerer seg gjerne slik: «Ånden vitner …» samtidig som det var Jeremia som vitnet (Hebr. 10:15), og «David … sa i Den Hellige Ånd …» (Mark. 12:36). Videre sier Jesus i Matt. 19:4-5 at det var Gud som sa det som Moses skrev i 1. Mos. 2:24, og i Matt. 22:31 sier Jesus:
«Men når det gjelder de dødes oppstandelse har dere ikke lest det som er sagt dere av Gud, når Han sier: ‘Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes».
Jødene så på GT, og de kristne fra apostlenes tid og utover så på Bibelen som Guds autoritative, sanne og dermed også feilfrie ord.
En moderne tragedie
Det blir hevdet av «bibel-liberale» i dag at læren om Skriftens feilfrihet er en oppfinnelse fra 16-1700-tallet og ikke kirkens opprinnelige lære. Dette ble blant annet hevdet av Jack Rogers og Donald McKim i «The Authority and Interpretation of the Bible: An Historical Approach». Denne moderne og vidtrekkende myten blir bekjempet i «Biblical Authority: A Critique of the Rogers/McKim proposal» der John Woodbridge demonstrerer at de tar fullstendig feil og misrepresenterer de store navnene i kirkehistorien.
Det som derimot skjedde etter opplysningstiden var at liberalteologien fikk større og større innpass i bekjennende kristne miljøer. Hjertesaken i liberalteologien er å angripe Guds ord, for liberalteologien står og faller på det samme som Adam og Eva stod og falt på: Kan vi stole på Bibelen/Guds Ord?
Gregg Allison skriver i sin Historical Theology:
«In summary, theologians of the nineteenth and twentieth centuries questioned and then abandoned the view of inspiration that the church had held from its inception.»#1
Liberalteolog (og neoortodokse) Emil Brunner bekrefter det samme når han uttrykker sin glede over «kollapsen av det ortodokse læresystemet, det er: systemet som er basert på læren om verbal inspirasjon.»#2
Så den liberale teologien, som bl.a. preger Norsk Lærer Akademi (NLA) og gjennomsyrer Menighetsfakultetet (MF), er en (1) moderne tragedie, samtidig som det er en (2) urgammel tragedie.
1) Den moderne tragedien består i at et svakt bibelsyn blir fremmet mens Jesu og apostlenes bibelsyn blir angrepet på bekjennende kristen-konservative læresteder.
Disse lærestedene er ofte flinke på kristologi, men når det kommer til et kristologisk syn på Skriften så bommer de fullstendig. (Så kristologien er dårlig på det punktet.)
2) Det liberale skriftsynet er urgammelt på den måten at Djevelen fra begynnelsen av har stilt spørsmålstegn ved Guds ord og forvrengt det, slik han også gjorde da Den andre Adam kom (Matt. 4).
«Bibelen er Guds feilfrie Ord» hilsen Kirken
Jesus syn på Skriften er hva det handler om, men det er også interessant å se hvordan mennesker gjennom kirkehistorien har sett på saken. For Gud har utrustet mange mennesker gjennom historien med lærergaver som vi kan nyte godt av den dag i dag.
Den gudfryktige teologen B. B. Warfield (1851-1921) skrev dette om kirkens bibelsyn:
«Hvordan skal vi gjøre rede for den umiddelbare adopsjonen av en så utviklet lære om inspirasjon i kirkens spedbarnstid, og for det iherdige grepet som kirken har hatt på læren gjennom så mange tider? … Dette er læren om inspirasjon som ble holdt av skribentene av det nye testamentet og av Jesus som nedskrevet i evangeliene. Det er dette enkle faktum som har anbefalt læren til kirken gjennom alle tider som den sanne lære. … Denne kirkelæren om inspirasjon var Bibel-læren før den var kirke-lære, og er kirke-læren bare fordi den er bibel-læren.»#3
Nå skal vi se på noen sitater fra kirkelige skikkelser fra antikken (700 f.Kr-500 e.Kr.), middelalderen (500-1500) og reformasjonstiden (1500-tallet) for å vise hvordan de forholdt seg til Skriften:
Klemens av Rom (d. 97 e.Kr):
«Dere har gransket de hellige skriftene, som er sanne og gitt ved Den Hellige Ånd.» (1. Klemensbrev 45:2)
«I sannhet full av Ånd skrev han [Paulus] til dere …» (1.Klem. 47:3) #4
Justin Martyr (100-165):
«Siden jeg er fullstendig overbevist om at et skriftsted ikke motsier et annet skal jeg heller innrømme at jeg ikke forstår det som er nedtegnet, og jeg skal strebe for å overbevise de som tror at skriftene motsier hverandre om at de heller burde ha samme holdning som jeg.» (fra “Dialogen med Tryfon”)
Martyr sier også at Den Hellige Ånd spilte på menneskene som musikalske instrumenter.#5
Ireneus av Lyon (125-203) sier i skriftet «Mot heresi» at Skriften var diktert av DHÅ (noe Den Katolske Kirke også sier i Trientkonsilet 1545-63) og «Skriftene er virkelig perfekt». Videre i skriftet argumenterer han for at Skriften er i perfekt harmoni og ikke motsier seg selv.
Origenes (185-254):
«Skriftene selv er guddommelige, d.v.s. inspirert av Guds Ånd.»#6
Gregor av Nyssa (330-395):
«Skriften, ‘inspirert av Gud’ som apostelen [Paulus] sier, er Den Hellige Ånds Skrift … På denne måten er det ved Åndens kraft at de hellige menn, som er under guddommelig påvirkning, er inspirert. Og hvert skriftord blir av denne grunn sagt å være ‘inspirert av Gud’, fordi det er læren fra den guddommelige pust.»#7
Augustin av Hippo (354-430):
«Jesus brukte disiplene som sine egne hender til å skrive evangeliene»#8
«Og Augustin sier i sitt skrift mot Petilians brev: ‘Man skal heller ikke gi de katolske biskoper medhold, hvis de farer vill i noe eller mener noe som strider mot de guddommelige, kanoniske skrifter.» Confessio Augustana art. 28
John Scotus Eriugena (810-877): «Skriften er inspirert av Ånden.»#9
Thomas Aquinas (1225-1274): «Forfatteren av den Hellige Skrift er Gud.»#10
John Wyclif (1320-1384): «Gud og Hans ord er alt én, og de kan ikke skilles.»#11
Martin Luther (1483-1546):
«Jeg har lært å bare tilskrive ufeilbarlighet til de bøkene som blir akseptert som kanoniske. Jeg er dypt overbevist om at ingen av disse skribentene har gjort noen feil. Alle andre skribenter, hvor fremstående de enn er i hellighet og lære, leser jeg på følgende måte: Jeg evaluerer hva de sier, ikke på grunnlag av hva de selv tror er sant, men bare så langt de er i stand til å overbevise meg ved de kanoniske skriftene eller ved klar fornuft.»#12
«De hellige kunne fare vill i sine skrifter og i sin livsførsel, men Skriften kan ikke feile.»#13
«Skriften alene skal oppstille trossetninger, og ellers ingen, ikke en gang en engel.»#14
«Etter denne (Skriften) må man dømme og bedømme alle ting.»#15
”Det er umulig at Skriften skulle motsi seg selv. Det bare synes så for den vettløse og hardnakkede kritiker”
«Ingen har gitt Skriften denne autoritet – ingen uten Gud. Det ble hevdet mot Luther – som det ofte blir hevdet den dag i dag – at kirken har bestemt hvilke bøker som hører til den bibelske kanon, og dermed er det kirken som har gitt Skriften autoritet. Etter Luthers syn ville det være som om en sa: Døperen Johannes vitner om Kristus, følgelig er døperen over Kristus og gir ham sin autoritet. Men alle ser jo at dette er meningsløst. Kirken har ikke gjort visse skrifter til kanonisk skrift, den har bare anerkjent den Hellige Skrift som det Guds ord et er.»#16
«Kirken er Ordets datter, ikke dets mor.»#17
Jean Calvin (1509-1564):
«Vi skylder Skriften den samme ærefrykt som vi skylder Gud, fordi den har utgått fra Ham alene, og [Skriften] har ikke noe blandet inn som tilhører menneske.» (Calvins kommentar på 2. Tim. 3:16)
«Skriften har strømmet ut til oss fra Guds egen munn ved menneskers tjeneste.»#18
Be Gud om en forandring i Norge!
Tenk om Luthers, Calvins, Ireneus, Martyrs og de andre teologenes skriftsyn kunne preget dagens teologiutdannelser. Det hadde blitt et helt annet studium!
«Alt Guds Ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til Ham.» Ordsp. 30:5
Så mye mer kunne blitt sitert fra oldkirken, middelalderen og reformasjonstiden, men dette får duge som en begynnelse. Hvis du vil dykke dypere i det kirkehistoriske synet på Bibelen så anbefaler jeg virkelig min hovedkilde: Historical Theology av Gregg Allison.
Håper det kan være til velsignelse og oppmuntring i ditt studie.
Fotnoter:
#1 – Allison (2011), Historical Theology, s.74
#2 – Allison, G, (2011). Historical Theology, s. 74
#3 – Allison, G, (2011). Historical Theology, s.75.
#4 – Basland, E., Hvalvik, R. (1997). De apostoliske fedre, s. 143.
#5 – Hortatory Address to the Greeks, 8
#6 – First principles, 4.1
#7 – Mot Eunomius, 7.1. Allison, G, (2011). Historical Theology, s.60.
#8 – The Harmony of the Gospels
#9 – Allison, G. (2011). Historical Theology, s. 63.
#10 – Allison, G. (2011). Historical Theology, s. 63.
#11 – Allison, G. (2011). Historical Theology, s. 64.
#12 – Montgomery, J. (1974). God’s inerrant word: An international symposium on the trustworthiness of Scripture, s. 84.
#13 – Wisløff, C. F. (1983). Martin Luthers Teologi, s. 59.
#14 – Wisløff, C. F. (1983). Martin Luthers Teologi, s. 37.
#15 – Wisløff, C. F. (1983). Martin Luthers Teologi, s. 59.
#16 – Wisløff, C. F. (1983). Martin Luthers Teologi, s. 57.
#17 – Wisløff, C. F. (1983). Martin Luthers Teologi, s. 61.
#18 – Institutes, 1.7.5, LCC, 1:80