«We cannot consistently behave in ways that are different from what we believe about ourselves.» —Kenneth Boa
Hvem er du egentlig? Svaret på dette spørsmålet får store konsekvenser. For hvem du er, avgjør hva du gjør. Hvorfor koser grisen seg i søla? Fordi den er en gris. Hvorfor vrinsker hesten? Fordi den er en hest. Hvorfor lever du etter Guds vilje? Fordi du er et Guds barn.
Identitet → Oppførsel
Det kan være at du er en annen enn hvem du egentlig tror du er. Med andre ord: Din virkelige identitet kan være en annen enn den du selv oppfatter. Og skulle dette være realiteten, så kan det være at livet ditt er annerledes enn det egentlig burde være, med tanke på hvem du virkelig er.
Hvem bestemmer?
Noen kan tenke at du er teit. Andre synes du er stygg, spesiell eller tøff. Og vi har en tendens til å la oss bli sterkt preget av hva andre sier om vår identitet, som om deres ord var sannhet. Men hvem har egentlig siste ordet med tanke på din identitet?
Guds Ord inneholder hundrevis av beskrivelser av hvem du er. For å få et riktig syn på oss selv, så er det viktig at vi dermed ser på hvordan Gud ser på oss.
Fokus på fortid eller realitet?
En del kristne har en tendens til å henge seg opp i fortiden på en slik måte at ens fortid blir ens identitet. Ja, det er nyttig å huske på hvordan vivar før vi ble frelst (Ef 2:11-12), men ikke for at vår identitet skal finnes der. Årsaken til at Bibelen flere steder peker tilbake på vår tidligere identitet er at vi sterkere skal se vår nye identitet!
Ved å huske sin egen fortid blir kontrasten til vår nye identitet så ufattelig stor! At vi tidligere var grusomme syndere som gjorde mye galt i tanker, ord og gjerninger vitner noe om vår mørke identitet som preget oss. Men dette er ikke nå vår identitet.
Vi ser ikke Paulus og resten av apostlene fokusere på hvor elendige syndere de nå er. Nei, fokuset er et helt annet sted. Fokuset er på hva Guds nåde har utrettet for og i oss.
La oss kort se på noe av hva Guds Ord kaller oss som tror:
– Hellig (Ef 1:1)
– Guds barn (Ef 5:1)
– Jesu kropp (Ef 1:22-23)
– Slave av rettferdighet (Rom 6:18)
– Kongelig prest (1. Pet 2:9)
– Utlending på jorden (1. Pet 2:11)
– Disippel (Luk 6:40, Matt 28:18-20)
– Fri (Gal 5:1)
– Arving (Rom 8:17, Ef 1:11)
– Tilgitt (Ef 1:7)
Alt dette som Guds Ord sier at du er, er meningen at skal få konsekvenser for ditt liv. Siden du er hellig, så er det meningen at du skal vandre hellig. Siden du er tilgitt, så er det meningen at du skal leve med en ren samvittighet. Siden du er fri, så er det meningen at du ikke skal la deg binde av menneskebud.
Slik kan vi fortsette. Poenget er at vi må la vår identitet bli formet av Guds Ord. Og når vår identitet blir formet av Guds Ord så vil det gjøre noe med oss.
Ser du på deg selv med Guds øyne?