Kristus er med deg, for alltid: Avskjedene – del 1

4. juli, 2016 av

En anonym bidragsyter og venn av Omvendt har arbeidet med og oversatt Octavius Winslows (1808-1878) bok «Kristus er med deg, for alltid».

Følgende bloginnlegg er første del av en serie som inneholder oppmuntringer fra boken. Octavius var en populær forkynner fra 1800-tallet og virket på samme tid som sin venn Charles Spurgeon og J.C Ryle. Han ble ofte omtalt som «Pilegrimens Følgesvenn», på grunn av sin sjelesørgeriske stil.

Avskjedene – del 1

«OG SE, JEG ER MED DERE alle dager inntil verdens ende!» Matteus 28:20

Herren ga to avskjeder her på jorden, og disse avskjedene skapte de mest rørende og lærerike periodene i hans historie. Slik sola er kilden til en flom av majestetisk lys, og gir hele himmelen forskjellige nyanser av skjønnhet lenge etter at den storslåtte kula har gått ned, slik er det også med de jordiske solnedgangene til Kristus. Altså, de største himmelske vissheter, de mest dyrebare løfter, det sterkeste håp som har gitt lys og herlighet på veien til den kristne menighet. Disse herlighetene hviler i det himmelske med en udødelig prakt, som vil vare helt til Kristi gjenkomst og ut evigheten.

Kristi første avskjed var da han forlot disiplene, for å reise tilbake til himmelen. Dette var for disiplene en tid preget av ubeskrivelig sorg, for å bli adskilt fra Kristus var å bli adskilt fra ham som var kjærest for dem – likevel forlot han dem ikke uten trøst. På samme måte, kjære kristen, kommer han aldri til å forlate deg. Sammen med himmelfarten, kom det edleste av løfter og den mest dyrebare gaven som kunne komme fra himmelen ned til menigheten. Gaven og løftet om den Hellige Ånd, som Hjelper, Lærer, og Beboer av menigheten: «Går Jeg bort – skal jeg sende Hjelperen.»[1]

Dette var en velsignelse! En herlig solnedgang av Den Rettferdige! Hvilke åndelig velsignelser og hvilket strålende håp som samles rundt denne solnedgangen, av den Himmelske Regal! Selv til den dag i dag så erfarer vi gløden. Selv til den dag i dag ser vi fortsatt nyanserte stråler av uforgjengelig lys og herlighet, til og med gjennom mørke skyer som ofte dekker vår vandring med sin elendighet og sorg. Men med oss har vi også iboende Hjelperen, Den Hellige Ånd som er sendt av Kristus. Han er med oss for å lede oss til Kristus, for å vitne om Kristus, for å forene oss med Kristus, og helliggjøre oss slik at vi kan bo med Kristus i all evighet![2] Kunne vår Herres personlige avreise ha vært mer velsignet, mer krydret med en nådefull visshet, og mer oversanselig stor, dyrebar og herlig enn dette?

Vår Herres andre avskjed fant sted når han avsluttet Skriftens hellige kanon. Han beskytter den med en ufattelig sterk advarsel, og forsegler den med tidenes herligste løfte. Likesom dommen om elendighet for den som skulle endre Guds perfekte Ord er tilstede, med sin edruelige innvirkning, så blir det etterfulgt og myknet av ord som er de vakreste toner frem til de blir oppfylt, «Ja, jeg kommer snart!»[3] Da skal alt som virker mørkt i Guds forsyn og nåde bli klart som morgenen, og alt som virker motstridende få sin harmoni. De helliges salighet skal bli fullkommen, Guds mysterier skal avsluttes, og Gud blir alt og i alle.

Kjære Jesu troende! Lengt etter dagen som fører med seg din sjels Elsker, kledd i sin egen og Faderens herlighet. Han kommer snart tilbake, i et øyeblikk og uventet. Kristi gjenkomst vil være overraskende for både menigheten og verden – den ene sovende i lyset, og den andre i mørket. La oss da, vi som vandrer i Lyset, være edruelig, på vakt, fremskynde gjenkomsten, og være like forberedt som en brud for sin brudgom.[4] Der vi elsker og lengter etter ham med et udelt sinn, med en brennende iver og bevisst hengivenhet. «Amen, ja kom, Herre Jesus!»[5]

Dette minneverdige og fantastiske løftet Kristus erklærte er tilknyttet den første avskjeden, altså, «Jeg er med dere alle dager!» Dette løftet gjelder ikke fremtiden, men det er for alltid i nåtid at Kristus er med sine hellige. Det er denne sannheten jeg ønsker å lede deg inn i.

 

Fotnoter:

[1] Johannes 16:7, «talsmannen» er oversatt fra det greske ordet paraklētos (παράκλητος) og er den vanlige oversettelsen i norske bibler, men kan også bli oversatt (som i King James Version, brukt av forfatteren) til hjelper, talsmann og den som trøster.

[2] Johannes 14:16; 15:26; 16:13-15

[3] Åpenbaringen 22:19-20

[4] Romerne 13:12-14; 1 Tessaloniker 5:4-10

[5] Åpenbaringen 22:20