Alle som har lest en del i Det Gamle Testamentet har lagt merke til at avgudsdyrkelse var et stort problem for Israelfolket. «Hva feilet det dem?», kan vi spørre. «Hvorfor var en av de største fristelsene for dem å falle ned for en statue å tilbe den? Det hele virker jo veldig primitivt. Heldigvis har jeg kommet mye lenger i min åndelighet slik at avgudsdyrkelse aldri er en fristelse for meg.»
Men vent. Vet vi egentlig hva som ligger bak Israelfolkets avgudsdyrkelse? I boken The Pastor and Counseling, gir Jeremy Pierre og Deepak Reju oss en utrolig viktig innsikt om avgudsyrkelse.
…de kanaaneiske fruktbarhetsgudene som Israel var så dratt mot representerte noe som de ønsket å få tak i. Israel elsket ikke et tillagt trestykke, men med det som denne guden kunne gi dem: fruktbarhet, rikdom, fremgang, trygghet, tilhørighet, med andre ord: livet på deres premisser. Alle disse fordelene ønsket de men ikke sin Skaper. Israels største problem var altså at de søkte livet uten Gud.
Avgudsdyrkelse blir ikke bare advart mot i GT, men også i NT. Apostelen Johannes avslutter sitt første brev, «Mine barn, ta dere i vare for avgudene!» (1. Joh 5:21). I Efeserne 5:5 skriver Paulus at den som er pengegrisk er en avgudsdyrker. Avgudsdyrkelse er altså fortsatt et problem, selv for kristne i den nye pakt.
Søk dypere i jakten på dine avguder
Mange av oss er klare over at ting i våre liv kan bli en avgud. Men ofte kan vår jakt på avguder bli overfladiske. Dersom vi erkjenner at vi bruker for mye tid på mobilen konkluderer vi, «Nei, nå er mobilen blitt en avgud for meg. Jeg må slutte å bruke så mye tid på mobilen min, og bruke mer tid i Bibel og bønn.»
Denne tankegangen er egentlig god, men kan samtidig være overfladisk. Det er ikke nødvendigvis mobilen din som er blitt din avgud. Det kan være hva mobilen gir deg som er din avgud.
Mobilen din gir deg tilgang til lett underholdning, oppmerksomhet fra venner og bekjente via sosiale medier osv. Avguder som kan ligge bak det å bruke mye tid på mobilen kan altså være ønsket om å bli sett av andre, føle seg viktig, det å bli tilfredsstilt av kjapp underholdning, man kan ønske å flykte fra den virkelige verden med utfordringene som følger med, man kan ha et ønske om å ha kontroll på alt som skjer i verden av nyheter, eller blant ens venner og bekjente. De mulige avgudene som ligger bak mye mobilbruk er mange. Det er opp til oss om vi går dypere og spør oss selv hva vi egentlig ønsker, som er blitt et usunt ønske.
For andre kristne kan søken etter å finne “den rette” bli så altoppslukende at det blir usunt, selv om det å søke en ektefelle i seg selv er en god ting (Ord 18:22, 1. Tess 4:4). Er da denne potensielle ektefellen virkelig blitt en avgud?
Trolig er det mer korrekt å si at avguden(e) heller er det som denne fremtidige ektefellen er tenkt å gi en. Slike avguder kan være en usunn søken etter trygghet, følelsen av å være elsket, ønsket om oppmerksomhet, økt sosial status, et idealbilde av nøyaktig hvordan ens fremtidige familie skal se ut og være osv. Flere av disse tingene er ikke i seg selv syndige, men kan bli så viktig på at det til slutt blir en avgud.
Når vi prøver å oppdage våre avguder, for å kunne omvende oss fra dem og til den sanne Gud, så trenger vi å spørre oss hvorfor vi har de avgudene vi har. Har vi bibelske motivasjoner for våre handlinger eller er de enten direkte ubibelske, eller i utgangspunktet sunne motivasjoner som er dratt for langt?
Sann tilbedelse = sann tilfredsstillelse
Det er ikke alltid like morsomt å ransake seg selv for egne avguder. Men det er både riktig og til det gode for oss.
«…De fulgte de tomme avgudene og ble selv tomme.» (2. Kong 17:15)
Avguder gjør oss tomme, og vi er skapt for å tilbe den sanne Gud. Dermed er dette også det gode for oss, som virkelig gir sann tilfredsstillelse.