En vakker, skyfri og perfekt temperert sensommer ettermiddag sitter du inntil et tre å leser Bibelen ute i en herlig grønnkledd park. Med jevne mellomrom kommer det en mild forfriskende bris som gir trærne noen elegante bevegelser og deg en følelse av velbehag, som om Gud velsignet deg med sitt eget åndedrett. Det sitter noen andre mennesker spredt rundt omkring i parken, et par familier, noen vennegjenger og to tilsynelatende romantiske mennesker. Litt lenger nede i parken svømmer noen ender rundt i en dam. Den svake lyden av samtaler, lek, barnelatter og noen kvekk pakket inn i parkens omgivelser gir en fredfull og harmonisk atmosfære.
Mens du sitter der full av takknemlighet kommer en hvitkledd, nesten spøkelsesaktig, skikkelse inn i sidesynet ditt. Først fortsetter du bare å lese i Boken, men det ser ut til at han kommer mot deg og den uvanlige bekledningen tvinger nysgjerrige deg til å snu hode litt og se opp. Du ser at han ser på deg og har satt kursen i din retning. Litt bak ham går et fint kledd og lite følge. Når han nærmer seg ser du at han har et mildt ansikt med varme øyne og et lite smil. Den heldekkende hvite drakten, uvanlig som den er, blir en vakker kontrast til det grønne gresset, de brune og grønne trærne og den blå himmelen. Du tenker at mannen nesten ser ut som en lysende engel der han kommer.
Mannen nikker og sier «Hei», og du gjentar. Du føler dette er et høytidlig øyeblikk samtidig som du føler deg litt underkledd der du sitter i shorts og singlet.
«Jeg så at du satt der og leste Herrens ord, så hvis du har tid så vil jeg gjerne høre hva du leser og hvem du er?», sa han varmt og spørrende.
«Ja ingen problem.» sier du mens du reiser deg for å hilse. Du sier navnet ditt, hvem du er og hva du gjør til vanlig. Han sier han heter Innocens og han imponerer deg når han forteller om hvem han er.
Innocens sier:
«Ja, la oss sette oss ned. Jeg synes alltid det er kjekt å se folk lese Bibelen. Hva var det du holdt på med å lese?»
Du setter deg ned igjen ved treet, mens du ser en mann skynder seg å sette frem en stol som Innocens setter seg på.
«Jeg holder på å lese Matteusevangeliet og har akkurat blitt ferdig med det 16. kapittelet. Jeg er ganske ny i ‘gamet’ hvis du forstår? Så jeg har en del spørsmål, og ikke så mange svar, til det jeg leser.»,
sier du og Innocens svarer:
«Ah, Matteus 16, det er et fint kapittel. Jeg bruker å si at det på en spesiell måte er mitt kapittel. Det forteller om viktigheten av meg.»
«Viktigheten av deg?!» sier du litt overrasket og nysgjerrig. Innocens svarer:
«Ja, i vers 18 så står det at hele den kristne kirke er bygget på meg. Du har tillit til Jesus sant?» spør Innocens retorisk, og du gir et bekreftende nikk før han fortsetter: «Det er Jesus som sier det. Jeg er Peters arvtager. Jeg er klippen. Det gjør meg faktisk til lederen for den hele verdensvide kirken, og jeg har makt til å binde og løse! Jeg er også Skriftens rette fortolker, ja jeg og min legion er faktisk de eneste som kan tolke Skriften feilfritt! Jeg blir kalt ‘hellig far’ av de som kjenner meg. Ja, ikke bare det, jeg er Jesus sin vikar her på jord! Når jeg taler er det som om Kristus selv taler! Jeg har svarene du lengter etter fordi jeg er kirkens ypperste lærer. Og jeg har talt sannheter som du må tro for å bli frelst. Jeg er ‘alter Christus’, jeg er … Jeg er»
«Oj!» utbryter du spontant,
«Beklager at jeg avbryter men jeg vil jo bli frelst og salig. Hvor i Bibelen finner jeg disse sannhetene du snakker om? Jeg trodde man ble erklært rettferdig ved tro?»
Innocens svarer:
«Min kjære venn rettferdiggjørelsen er en prosess. Tro meg, jeg har gjennom 2000 år fått åpenbaring fra Den Hellige Ånd! De sannhetene du må tro er ikke nødvendigvis i Bibelen, men de har samme kilde, Ånden, og dermed samme autoritet som Bibelen, som også er fra Ånden. Du lurer kanskje på hva du må gjøre?»
Du nikker bekymringsfullt med åpne øyne, åpne ører og et åpent sinn. Innocens fortsetter å snakke med en smittende ro og et behagelig engasjement:
«Vel, la meg først si at du ikke trenger å være engstelig. En person som er så lydhør som du må bare lytte. Lytte, la informasjonen synke inn og ta deg tid til å forstå. Så la meg begynne med å binde deg med to rep som vil hindre deg i å falle utenfor Klippen, hvis du skjønner? Dette er essensielle læresetningene: Det første er at du må dyrke Maria som Guds syndfrie mor og gi henne ære og be til henne som kirkens mor. Det andre er at du må tro på meg som kirkens far. Ja dette får holde som en begynnelse. Det er mye mer å si, men det får vi ta siden.»
Etter å ha lyttet oppmerksomt kom du på en ting som du tenkte på tidligere, og du benytter nå Innocens taushet til å spørre:
«Hvorfor er det slik at du er leder og hode for kirken ut i fra Matteus 16:18? Er ikke denne klippen Peters bekjennelse og Kristus selv, slik Peter også sier i sitt første brev? Både at Jesus er klippen og at han selv bare er en underhyrde sammen med de andre.»
Innocens svarer:
«Kjære venn, Jesus taler her om at Peter er kirkens klippe og jeg er, enkelt sagt, Peters arvtaker, og har dette embete helt siden han gikk bort. Dette får naturligvis konsekvenser for deg! Hvis du bøyer deg ned for meg og kaller meg hellig far så vil jeg godta deg, inkludere deg i den allmenne kirke og spare deg for mye ondt.»
Du er så imponert og lengter slik etter trygghet at du svarer med å følge anmodningen, bøye kne og få Innocens velsignelse og frelse. Deretter føler du deg salig fordi dette er så trygt og befriende. Her er en person som har fått åpenbaring fra Ånden i 2000 år og som er leder for kirken, og så velsigner og forsikrer han deg om at du er på salighetens vei!
«Fantastisk! Takk Gud!» sier du overbevist og rolig før du reiser deg opp etter at Innocens har velsignet deg.
I det du reiser deg begynner barna som tidligere lekte så harmonisk å krangle og skrike. En av de to romantikerne begynner å gråte, og den andre går vekk. Vennegjengene bryter plutselig opp. Luften blir dårlig. Det blir ubehagelig varmt. Himmelen skyes til og det blir mørkt. Endene flyr av sted. Og fra treet du satt ved faller en halvspist frukt ned i fanget ditt.
I dette merkelige som plutselig oppstår samtidig, sier mannen som tidligere slo opp stolen til Innocens:
«Innocens, kom igjen. Nå må vi tilbake til sykehuset. Det ser ut til at regnet kommer!»
«Oja, skal dere besøke sykehuset nå?» spør du. «Nei,» sier mannen som tidligere satt opp stolen.
«Innocens her hører hjemme på psykriatisk avdeling. Han er oppblåst og tror han er lederen for alle de kristne. Han er i behandling, men han er besatt på å beholde sine vrangforestillinger.»
Så løper mannen og de andre i følget av gårde med Innocens nærmest som en lenkehund.
Et tordendrønn er det siste du hører før du mister kontakt med omverdenen. Alt rundt deg forsvinner som om du har sovnet idet du faller dypt inn i dine egne tanker som har denne overskriften:
«Hvordan kunne jeg la meg forføre så enkelt?!»