For noen uker siden hevdet TV-pastor Egil Svartdahl at kristne foreldre bør se NRK-serien Skam. Bør vi egentlig det? Svartdahl hevdet at det å se NRK-serien ville føre til at en forstod ungdomskulteren bedre, og dermed kunne kommunisere bedre med dem.
Men hva er det egentlig Skam selv kommuniserer? Foruten å indirekte ta opp temaer som identitet, tilhørighet og skam, fokuserer serien svært mye på fyll og sex. Ikke bare blir dette fokusert mye på, det blir vist mye kropp og vi får høre mye stygt språk.
Hvordan skal vi som kristne forholde oss til verden?
Er dette noe vi som kristne skal fokusere på?
«Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for de hellige – og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! (…) Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset.» (Efeserne 5:3-4, 111-13)
Vi skal altså ikke snakke om hor og andre synder, men mindre vi snakker om det for å refse det. Så hvorfor skal vi sitte å se på timevis med syndig underholdning? Er dette virkelig en nødvendighet for å kunne kommunisere med dagens unge? Finnes det ikke andre måter?
Hvorfor jeg kan advare mot serien uten å ha sett den
Jeg har ikke sett en eneste episode av Skam. «Så hvorfor advarer du da mot det?», vil kanskje noen innvende. Fordi jeg ut fra referat vet hva serien handler om. Jeg trenger ikke å ha sett alle filmer og serier som er fylt av synd for å kunne advare andre kristne mot å se på dem. Et slikt premiss hadde vært selvmotsigende. Da måtte jeg ha sagt: «Jeg har sett alle disse filmene, og det er helt nødvendig at jeg har sett alle disse for å kunne si følgende til deg: Ikke se disse filmene.» Jeg ville da ha gitt meg selv en unnskyldning for å se på alt dette, mens jeg kunne advart alle andre. Snakk om hykleri.
Hvordan være et godt vitne for dagens unge?
I dag skal vi være så relevant at vi i realiteten mister all relevans. For å være et effektivt vitne trenger ikke jeg og du å fylle oss med verdens søppel. Da Jesus sendte ut sine disipler befalte ham dem ikke å bruke tid på å observere verdens syndige livsstil, slik at de kunne forstå dem bedre, og dermed kommunisere bedre med dem. Derimot befalte ham dem om å vente på Den Hellige Ånd, fordi Ånden skulle gi dem kraft til å være vitner (Apg 1:4-8).
Som kristen har du Den Hellige Ånd (Ef 1:13). Du har kraften du trenger. Det betyr ikke at det ikke er noe nytte i å forsøke å forstå dagens kultur. Jeg tror dette kan ha mye for seg, for vi trenger å avkle dårskapen som preger mye av dagens kultur, både for vår egen del, men også for ikke-kristne. Men vi skal aldri la vår søken etter å bli relevante søle til vår egen hellighet. Og det vil skje med de fleste som ser på serier som Skam. Ikke tro at du selv er så hellig at slike serier ikke kan friste deg til fall i tanker, ord og gjerning.
Jeg trenger ikke å ha sett Skam for å vite at dagens unge sliter med å finne sin identitet og tilhørighet. Jeg kan finne andre nåtidige kilder til den kunnskapen. Jeg kan også se tilbake i historien, for «det er intet nytt under solen» (Fork. 1:9 ) Og jeg kan lese i min Bibel, som åpenbarer de fleste av menneskers utfordringer, og i tillegg gir oss løsningen for slike problemer.
Hva er vi kalt til?
Vi er kalt til å fly ungdommens lyster (2. Tim 2:22); ikke se på det. Vi er kalt til å være småbarn i ondskap (1. Kor 14:20); ikke å vite alt om det onde. Vi er kalt til å være rene for det onde; ikke eksponert for det onde (Rom 16:19). Den rettferdige Lot «led dag og pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte» (2. Pet 2:7-8); han studerte det ikke for å kunne være relevant for sin kultur. Jesus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet (Tit 2:14); ikke for at vi skulle se på all lovløshet.
Dette handler om vår identitet. Vi er menigheten, bokstavelig talt de som er kalt ut av verden. Vi er hellige, altså skilt fra verden. Skulle vi ikke da leve i lys av vår identitet, i stedet for å bli formet av vår kultur?