“Don’t make idols out of personalities.” – Rosaria Butterfield
I våre dager har personlighet fått spesielt mye oppmerksomhet. Vi definerer oss selv i stor grad ut fra psykologiske begrep som ble oppfunnet på 1900-tallet. Ta feks. de velkjente begrepene introvert og ekstrovert.
Disse begrepene eksisterte ikke før Carl Gustav Jung presenterte dem på begynnelsen av 1900-tallet. Og i dag er de på alles lepper. Vi liker å ha noen enkle kategorier for hvem vi er.
Introvert-ekstrovert er én av “the big five” personlighetstrekk. “The big five” referer til fem personlighetstrekk som i dag blir regnet som den viktigste oppsummeringen på hva hvem vi er som mennesker. De fire andre er neurotisme, ansvarsbevissthet, åpenhet og villigheten til å være enig med andre og tilpasse seg.
Jeg tror at personlighetsbegrep kan være nyttig. Jeg har flere ganger fått sett hvordan mennesker har gjort nytte av å oppdage at det er noe som heter introvert og ekstrovert. Endelig trenger ikke den introverte å skamme seg over at han ikke hele tiden orker å være med andre. Eller så forstår ekstroverten hvorfor hun stadig blir så trist og tom for energi når hun går mange timer uten sosial kontakt.
Men vi trenger samtidig å se begrensningene til personlighetstrekkene. For på samme måte som vi har noen personlighetstrekk som ikke bare gir oss frihet, men også setter begrensninger, har personlighetstrekkene noen trekk som er begrensende.
Når vi oppdager vår personlighet ut fra “The big five”-modellen eller en annen psykologisk modell oppdager vi bare mer om hvordan vi selv er. Vi oppdager ikke automatisk hvordan vi er kalt til å leve. Med andre ord: Personlighetstrekk er deskriptive, ikke normative. De sier noe om hvordan vi lever, ikke hvordan vi skal leve.
Har du oppdaget at du er introvert har du oppdaget at du trenger alenetid og ro for å få energi. Men du har ikke automatisk oppdaget hvordan du skal leve. Til det trenger du åpenbaring.
Du forstår gjerne at du da bør legge til rette for egentid slik at du fungerer riktig. Men det er en fare for at introvert kan bli en for stor del av din identitet. Og blir det det så overdriver du konsekvensene av ditt personlighetstrekk.
Hvem er du egentlig?
Vi trenger jevnlig å spørre oss selv hvem vi er. For vår identitet avgjør hvordan vi lever. Dersom moderne begrep for vår personlighet er det som vi alltid tenker på hvis vi spør oss selv hvem vi er, blir dette også det definerende for vårt liv. Men vi er mer enn introvert og ekstrovert. Vi er mer enn “the big five”.
Faktisk er ikke noen av disse personlighetstrekkene grunnleggende definerende for hvem vi er eller hvordan vi skal leve. Selv om kjennskap til personlighetstrekk kan være nyttig er det ikke nødvendig. I tusenvis av år har troende levd gode liv til behag for Gud og sin neste uten inngående kjennskap til innholdet i moderne psykologiske begrep.
Hvorfor? Fordi noe annet var viktigere. Det er mer essensielt å vite at man er skapt av Gud, at en er en synder, tilgitt i Jesus, et Guds barn, en forvalter av alt Gud har gitt en og en arving til den nye jord. Disse sannhetene, og mange flere bibelske sannheter om hvem vi er har mye større sprengkraft enn hva konstruerte begreper som introvert og ekstrovert har.
Dette er også relevant i forhold til de fem kjærlighetsspråkene. Gary Chapman er kjent for boken om de fem kjærlighetsspråkene, som får frem viktigheten av at vi oppfatter ulike ting som kjærlighet. For noen er gaver viktigst, for andre tid eller tjenester.
Hvis vi ikke er klar over hva som er den andres kjærlighetsspråk står vi i fare for at den andre ikke opplever vårt uttrykk for kjærlighet som kjærlighet. På den måten er Chapman sin bok nyttig fordi den kan bidra til færre misforståelser.
Samtidig er det fullt mulig å misbruke disse innsiktene. Hvis ditt kjærlighetsspråk er gaver, så betyr ikke det at du skal bruke dette til unnskyldning for å ikke bruke kjærlige ord i møte med andre. La ikke ditt kjærlighetsspråk bli for definerende for hvordan du viser kjærlighet til andre, for Guds Ord sier også at vi skal bruke kjærlige ord!
Det er fullt mulig å gjøre moderne personlighetsmerkelapper til avguder. For når det andre sier om oss får større betydning enn hva Gud sier om oss, har vi latt noe annet ta Guds plass. Dette viser seg veldig tydelig i spørsmålene om kjønn og seksualitet. I dag kan man høre om bekjennende kristne som hevder at de er født i feil kropp. Eller at man er født som homofil, og at dette dermed må få definere hvordan en lever sitt liv.
Moderne psykologiske merkelapper kan altså bli et hinder for å leve det livet Gud har tenkt en til. Så kjære kristen: Ikke heng deg opp i hva andre sier om hvem du er. I den grad merkelapper kan utfylle Guds ord og være til nytte kan vi glede oss over nye oppdagelser. Bare husk at det er andre sider ved din identitet som er viktigere!
I Kolosserne 3:12-13 ser vi et eksempel på hvordan vår identitet i Kristus skal bli definerende for hvordan vi lever:
“Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.”