«Hold fast på og våk i bønnen» Kol. 4:2
Det er interessant å legge merke til hvor stor del av Den Hellige Skrift som er opptatt av emnet bønn. Enten fra lageret av eksempler, overholdte forskrifter eller talende løfter.
Vi kan knapt åpne Bibelen før vi leser: «På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn.» (1. M. 4:26), og akkurat i det vi skal lukke verket så treffer et oppriktig «amen» våre ører.
Tilfellene er mange. Her finner vi en kjempende Jakob, der en Daniel som ber tre ganger om dagen, og en David som med hele sitt hjerte kaller på sin Gud. På fjellet ser vi Elija, i fangehullet Paulus og Silas.
Vi har et mangfold av bud og myriader av løfter. Lærer ikke dette oss den hellige viktigheten og nødvendigheten av bønn? Vi kan være sikre på at hva enn Gud har gjort fremtredende i sitt Ord, det vil Han at skal prege våre liv. Hvis Han har sagt mye om bønn så er det fordi Han vet hvor mye vi trenger det. Så dypt er vårt behov at vi ikke kan slutte å be før vi er i himmelen.
Mangler du ingenting? Da frykter jeg at du ikke kjenner din fattigdom. Har du ingen gave å spørre Gud om? Måtte Gud da gi deg å se din elendighet! En bønnløs sjel er en sjel uten Kristus.
Bønn er det troende spedbarnets pludring, den stridende troendes rop, den døende helliges rekviem der han sovner inn i Jesus. Bønn er den kristnes pust, forløsningsord, trøst, styrke og ære.
Hvis du er et Guds barn så vil du søke din Fars ansikt, og leve i din Fars kjærlighet.
Be om at du dette året vil være hellig, ydmyk, nidkjær og tålmodig.
Be om at du vil ha et nærere fellesskap med Kristus, og at du oftere går inn i kjærlighetens festhus.
Be om at du kan være et eksempel og en velsignelse for andre, og at du kan leve mer til ære for din Herre.
Mottoet for dette året må bli: «Hold fast på og våk i bønnen.»
Andakten er fra 2. januar i boken «Morning and Evening» av Charles Spurgeon.