I filmen Gladiatoren møter vi Maximus, som var lederen over den romerske hæren og elsket av den aldrende keiser Marcus Aurelius. Da den onde sønnen til Aurelius, Commodus, får vite at Aurelius planlegger å gjøre Maximus til keiser dreper han Maximus sin kone og sønn og jakter på Maximus, som blir solgt som gladiator. Dette betydde normalt sett at livet endte i en voldelig død. Var dette slutten for Maximus?
For mange stopper lidelsens historie her. For mange er Gud en slags bestevenn/bestefar/________ (fyll inn det som passer) som bare er god, omsorgsfull og fredelig. Mens det er riktig at Gud er både god, omsorgsfull og fredelig, er han ikke bare dette. Hvis våre beskrivelser av Gud stopper der, stopper også historien for de som lider urettferdig der.
Gud regjerer
Et av de mest gjentatte temaene i GT og NT er at Gud regjerer på sin trone. Gud er kongenes konge, og han vil knuse alle sine motstandere. Dette er ikke en perifer lære i Bibelen; det er en sentral sannhet ved evangeliet. I Romerne 10:15 skriver Paulus om evangeliet, og alluderer så til Jesaja 52:7. Hva er det gode budskapet ifølge Jesaja 52:7?
“Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til sion: Din Gud regjerer!”
Evangeliet er budskapet om at Gud regjerer, og at han har vist dette gjennom at Guds sønn ikke bare døde for å utslette sitt folks synder, men også ved at han overvant døden. Dette er garantien på både at vi også skal stå opp fra de døde, og at Sønnen en dag skal komme tilbake for å knuse sine motstandere.
Dette er et gjennomgangstema i hele Bibelen – hvordan kan vi gå glipp av det?
De vantros holdning mot Gud kan vise seg slik:
“Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!” (Salme 2:2-3)
Hva er Guds reaksjon?
“Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.” (Salme 2:4)
Hva skal Jesus gjøre med hedningene?
“Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker.” (Salme 2:9)
Hva er så vår reaksjon til en Gud som skal knuse de vantro? Salme 110 gir oss svaret. I flere av versene får vi beskrevet en Gud som hersker og knuser sine fiender:
“Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter. Din makts kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender! (…) Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom blant hedningefolkene. Han fyller opp med lik, han knuser hoder over hele jorden.” (Salme 110:1-2, 5-6)
I vers 3 kommer reaksjonen til Guds folk:
“Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.”
Som kristne er det naturlig at vi ønsker at de som ikke tror skal komme til tro. Vi som kristne fortjente jo i utgangspunktet også dom, men fikk heldigvis Guds nåde! Men vi ønsker også at Gud skal rettferdig straffe sine fiender. Derfor møter vi villig frem på dommens dag. Vi vet at vi ikke blir dømt, men Gud får ære som en rettferdig dommer (Rom 3:5-8)
På samme måte ser vi i åpenbaringsboken at martyrene roper til Gud om hevn:
“De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?” (Åp 5:10)
Å ønske Guds hevn og en rettferdig dom over Guds fiender er ikke kjødelig – det er en naturlig og hellig respons blant Guds folk.
Jeg ønsker at de som gjør det onde og fortsetter med det, uten noe ønske om å omvende seg, skal få sin rettferdige dom. Hva som er en rettferdig dom er det opp til Gud å vise, men at den kommer, og at den er rettferdig, hersker det ingen tvil om.
Vi mister en sentral del av det kristne budskapet dersom vi ikke snakker om, og setter pris på at Gud er en Gud som hersker og dermed også dømmer rettferdig.
En mulig innvending
I Lukas 9:51-56 blir Jesus avvist av mennesker i en samaritansk by. Disiplene spør da om de skal by ild fare ned fra himmelen og fortære byen, slik Elia gjorde. Jesus avviser dem og sier at han ikke er kommet for å ødelegge, men for å frelse. Motsier ikke dette det jeg har skrevet over, om at Gud skal knuse mennesker, og at dette er en god ting?
Nei, og det finnes det flere grunner til. For det første finnes det allerede bibeltekster som løfter frem Guds dom som noe godt, noe som Guds folk lengter etter. Jesus, som kjente og elsket Skriften, motsier ikke disse. Som vi skal se, finnes det en mye mer naturlig tolkning av teksten. For det andre må vi skille mellom Jesu første og andre komme. Hva var hensikten med Jesu første komme? Å frelse mennesker, å gi sitt liv som løsepenger i manges sted (Joh 3:17-18; 12:47). Andre steder står det om Jesu andre komme, og der er det klart at Sønnen “skal knuse dem med jernstav” (Salme 2:9).
Legg også for det tredje merke til at Jesus ikke svarer disiplene med å avvise deres ønske om dom. Han sier heller, “Dere vet ikke hvilken ånd dere er av.”. Med andre ord var det ikke deres sak å dømme, det var opp til Gud, noe Bibelen ellers bekrefter. I Rom 12:19 står det,
“Hevn dere ikke selv, mine kjøre, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.”
Med andre ord skal vi la Gud få slippe til med hevnen, og dette er en motivasjon for oss til å ikke selv hevne oss mot de som gjør ondt.
Et bedre budskap enn ateisme og agnostisme
Ateistenes og agnostikernes budskap er ikke godt. Det forteller andre at det nok ikke finnes en dom over alle onde mennesker. Det gir ingen trøst til de som lider urettferdig i denne verden. I ateistens verden vil ikke Hitler og hans tjenere bli dømt og de som har lidt rettferdig får ingen oppreisning. De er bare borte for alltid.
Vi har derimot grunn til å glede oss, fordi lidelsens historie slutter ikke med at alle som gjorde andre ondt fikk gjøre det, og så døde til slutt bare alle mennesker. Nei, historien fortsetter med en herlig dom og en total oppreisning for de som har lidt uskyldig, der Gud gir sitt folk nye kropper på en ny og fantastisk jord (2. Peter 3:3).
Mot slutten av Gladiatoren ender Maximus opp i Roma og kjemper en heroisk kamp i Colloseum der han vinner mot sine motstandere. På tribunen sitter Commodus, som tror at Maximus har dødd for lenge siden. Commodus kommer så ned for å møte den seirende gladiatoren.
Commodus: Din ære er velfortjent, spanjol. Jeg tror ikke det noensinne har vært en gladiator som har matchet deg. Hvorfor avslører du ikke deg selv og forteller oss ditt navn? Du har vel et skikkelig navn?”
Maximus: Mitt navn er Gladiator. (Han snur seg og går bort)
Commodus: Hvordan våger du å snu ryggen til meg?! Slave! Du skal ta av hjelmen og fortelle meg navnet ditt.
Maximus: (Veldig sakte tar han av seg hjelmen og snur seg mot ham)
Mitt navn er Maximus Decimus Meridius;
Kommandør av hærene i Nord;
General av Felix sine legioner;
Lojal tjener til den sanne keiser, Marcus Aurelius;
Far til en myrdet sønn;
Ektemann til en myrdet kone;
Og jeg vil ha min hevn, i dette livet eller i det neste.
Maximus så frem til hevnen. Billedlig talt, hvis vi tenker på alle Guds barn som har lidt, kan de se frem til ikke bare Guds hevn over den onde, men også Guds oppreisning der Gud gjør alt nytt og godt.