Lovens kamp mot kjøttet

13. februar, 2019 av

Det er lett å glemme hvilket privilegium det er å vite forskjellen mellom rett og galt.

Selv de som fullstendig fornekter Gud og avskyr alt som lukter av hans lov klarer ikke å gi slipp på at godhet og ondskap er virkelige ting. De er tross alt moralske vesener, skapt i Guds bilde, og har loven hans skrevet på hjertene. Selv når de anklager Gud for all slags ondskap bruser de bare med de moralske fjærene de har lånt fra ham. For uten en absolutt autoritet har begreper som godt og ondt ingen mening, for disse begrepene gjør krav på å være absolutte og bindende for alle.

En av de største gavene Gud har gitt menneskeheten er loven. Et fast holdepunkt midt i havet av moralistisk subjektivitet og føleri. En nordstjerne å stille vårt eget moralske kompass etter. Jo visst finnes det fremdeles forvirring og uenighet om hva som er rett og galt, men loven tøyler oss inn så vi ikke kan følge våre egne verste tendenser.

Det er ikke å undre på at det lengste kapittelet i hele Bibelen, Salme 119, i sin helhet er en takksigelse til Gud for hans lov.

Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem. Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand. Jeg åpnet munnen og sukket av lengsel, for jeg stundet etter dine bud.

Salme 119:129-131

Men så god som loven er, så har den sine grenser. Og noen har tøyd disse grensene lengre enn andre. Det er nok få som vet bedre enn Paulus hvor langt loven lar seg strekke. Han var jo, som han beskriver seg selv, omskåret på den åttende dag, av Israels slekt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, i nidkjærhet en forfølger av menigheten, og i rettferdighet etter loven ulastelig (Fil 3:5-6)

I Romerbrevets syvende kapittel skriver Paulus om da hans forsøk på å tjene Gud i lovens kraft nådde bristepunktet.

“Jeg levde en gang uten lov”, skriver han i vers 9. “Men da budet kom, våknet synden til live.”

I syndige menneskers hender blir Guds gode gave til menneskeheten, hans fullkomne, hellige lov, en oppskrift på opprør. Den gir oss noe å forbryte oss mot.

Men Paulus beskriver noe mer enn det. For midt i opprøret sitt opplever han at i sitt indre så har han det slik salmisten beskriver i salme 119. Han fryder seg i loven, for han ser at den er god.

Og i dette paradokset blir synden åpenbart som overmåte syndig. Men likevel klarer ikke Paulus å fri seg selv fra den. Selv om sinnet hans trekkes til Guds lov, så er det en annen lov som hersker over kroppen hans. Og han finner ikke evne til å gjøre det gode som han vil gjøre. Det er det onde som han ikke vil som faller seg naturlig for ham (vers 14-23).

Denne klagen kulminerer i et fortvilt spørsmål i vers 24: “Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?”

Tatt ut av kontekst har mange antatt at dette avsnittet handler om kristenlivets kamp mellom kjøttet og ånden. Det er en forståelig feil, men det er en annen kamp Paulus beskriver her. Dette kapittelet handler om kampen mellom kjøttet og loven, og her på slutten av kapittelet kan det se ut som kjøttet skal vinne.

Men Ånden har ikke engang kommet på banen enda.

Lovens maktesløshet mot kjøttet er ikke siste ord i kampen om helliggjørelse. For loven kom ikke for å beseire kjøttet, men for å åpenbare synden. Å forvente at loven skal gjøre deg rettferdig er som å forvente at badevekta skal gjøre deg slank.

Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.

Rom 3:20

Å gjøre deg rettferdig er ikke lovens jobb. Lovens jobb er å få deg dit Paulus er i slutten av romerbrevets syvende kapittel; å plante det samme fortvilte ropet i ditt hjerte: “Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?”

Ikke for at du skal finne deg til rette her, og slå røtter, men for å drive deg inn i kapittel 8, der dette fortvilte ropet får tilsvar.

Den Hellige Ånd er den som skal fri oss fra dette dødens legeme. Og det er ved å vandre i Ånden vi kan bli fri fra slaveriet under syndens og dødens lov.

Å vandre i Ånden begynner når vi blir født på nytt, idet den Hellige Ånd tar bolig i oss. Når Åndens nye natur begynner å virke i oss kan vi vandre i Ånden ved å adlyde Åndens impulser på bekostning av Kjøttets impulser, til kjøttet står maktesløst og Ånden hersker fullstendig i livene våre.

Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.

Gal 5:16