For en del år siden ga Al Gore ut filmen En ubehagelig sannhet. Hensikten med filmen var å få frem det han mente var en ubehagelig sannhet, nemlig at vår livsstil ødelegger jordkloden.
Det er ikke bare sannheten som er ubehagelig. Det gjelder også dens tvillingbror, kjærligheten. Det finnes mennesker som går rundt og aldri sier ifra, som aldri irettesetter, som aldri peker på noe som er negativt. De er “snille”. Nei, de er ikke snille. De er stolte. De elsker seg selv høyere enn Gud og sin neste. Og selv om de med leppene sier at de elsker alle, så hater de alle.
“Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Men du skal irettesette din neste, for at du ikke skal få synd på deg for hans skyld.” (3. Mos 19:17)
Å ikke irettesette sin neste er det samme som å hate ham eller henne. Se for deg at du er på samme lag som en annen i TV-programmet 71 grader nord. En av dine lagkamerater holder kartet, og du ser tydelig at han er på villspor. Godtroende går han med full iver og kraft løs på oppgaven og tror han skal komme til mål i tide. Men du vet bedre. Å ikke si ifra vil ikke bare ødelegge for lagkameraten din, det vil også ødelegge for deg, fordi dere er på samme lag.
Hvorfor irettesette?
På samme måte vil det å ikke si ifra til din neste som synder være ødeleggende. Ut fra 3. Mos 19:17 kan vi finne tre grunner til å irettesette:
- Fordi du elsker Gud. Hvem er det som kommer med budet i 3. Mos 19:17? Det er Gud. Å holde budet om å ikke hate sin neste, men heller irerettesette ham er altså noe du skal gjøre fordi du elsker og frykter Gud. Gud har ikke bare gitt dette budet i 3. Mosebok til jødene; det er gjentatt i ulike former gjennom hele Bibelen, inkludert NT (Jak 5:19-20). Det største budet er å elske Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Dette viser seg primært ved at du holder hans bud (Joh 15:10).
- Fordi du elsker din neste. Budet som er like stort som å elske Gud, er å elske sin neste. Hvis du virkelig bryr deg om de rundt deg, så sier du ifra. Få en slutt på “snillismen”, si ifra. Kanskje tror du at du er snill ved å holde munn, men se for deg at vedkommende var din egen sønn eller datter. Ville du virkelig latt ditt eget barn få holde på i ødeleggende synd under påskudd av at du var en snill mor eller far?
- Fordi du elsker deg selv. Gud holder deg ansvarlig for hva du gjør og ikke gjør. Budet om å elske sin neste er et bud om å elske sin neste som seg selv. Du elsker deg selv naturlig, du trenger i utgangspunktet ikke at noen lærer deg det. Men noen ganger kan en tro at en gjør det som er best for en selv når en bare gjør det som er mest behagelig for seg selv. Å elske Gud og sin neste står ikke i motsetning til å virkelig elske sin neste. Hvis du har vært en feiging som har holdt kjeft fordi det er ubehagelig å si ifra vil Gud holde deg ansvarlig for det. Selv du som er kristen, og som er fri fra all fordømmelse i Kristus vil stå ansvarlig for Gud fremfor Jesu Kristi domstol, der du skal gjøre regnskap for alt du har gjort og alt du ikke har gjort, men burde ha gjort (2. Kor 5:9-10, Jak 4:17).
Den viktigste irettesettelsen jeg har fått erfare i mitt liv var da jeg så The Shocking Youth Message. Jeg trodde jeg var frelst, men livet mitt var preget av at jeg aksepterte synd. Jeg hadde ikke forstått at Jesus ikke bare var Frelser, men også Herre. Først da jeg omvendte meg fra synd jeg tidligere hadde akseptert, hadde jeg grunn til å ha frelsesvisshet, for ellers hadde jeg vært en som bygget mitt liv på sandgrunn.
Senere har jeg fått irettesettelser fra både min kone og gode venner. Det har sjelden vært behagelig, men i ettertid har jeg vært veldig glad for det. Uten slike irettesettelser vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Hvordan irettesette
Å irettesette handler ikke om å sitte på sin høye hest og peke på alle feil rundt seg. Det handler ikke om å være en som går rundt og hele tiden fokuserer på alt som er feil i verden. Det handler heller ikke om å gjøre seg selv til dommer over andres valg der Bibelen ikke sier at valget er syndig.
I sendebrevene i begynnelsen av Åpenbaringsboken kan vi lære noe om hvordan vi kan irettesette. Jesus har ting han kaller flere av menighetene til å omvende seg fra. Men han begynner ikke med å rette pekefingeren mot menighetene. Han begynner med å rose de for det han synes er bra hos de. Deretter peker han på synder og mangler i menighetene.
På samme måte er det vist av oss å først være flinke til å peke på kvaliteter ved andres liv som re prisverdige. Hva er spesielt godt i denne personens liv? Hvor har vedkommende vokst og bærer frukt? Et av de områdene jeg selv føler at jeg har mest å gå på, er når det kommer til budet om å kappes om å hedre hverandre (Rom 12:10).
Dersom en har en kultur for å takke for og hedre hverandre, blir det ikke så vanskelig å si i fra når noe ikke er greit. Kanskjer er en av grunnene til at irettesettelse er en så mangelvare at det å hedre og å takke for hverandre også er en mangelvare i våre menigheter?
Tenk i gjennom: Hvordan kan du hjelpe andre til å vokse ved å i kjærlighet si ifra om de synder?