Man trenger ikke å se langt for å se urettferdighet i verden i dag. En stor del av verdens befolkning er fortsatt lutfattig mens noen få er svært rike. Vi føler instinktivt at det er urettferdig.
Dermed spør man hva som er løsningen? Kommunisme er en ideologi som blant annet legger vekt på at alle skal ha det likt. Det hadde vel vært fint om alle hadde hatt det likt, og store ulikheter ikke eksisterte? Tenk om en slik idé til og med finnes i Bibelen?
I Apg 4:34-35 står det om de første kristne,
Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte.
Er ikke dette bare kommunisme i praksis?
La oss se nøyere på teksten. I versene står det at alle som eide noe, begynte å selge og ga pengene de hadde fått til apostlene, som de igjen delte ut til enhver som trengte det. Legg merke til at det står at de eide jord og hus. I kommunismen blir den private eiendomsretten skrotet. Derfor innførte det tidligere Sovjet tvangskollektivisering, slik at bønder ble frastjålet sin eiendom av staten.
Blant de første kristne var det derimot tydelig at mange hadde privat eiendom og eiendeler. I Apg 5:4, da Ananias lyver, sier Peter at eiendommen til Ananias og Saffira fortsatt var deres så lenge de eide den, og at de kunne gjøre hva de ville med pengene de fikk fra salget. Dette er ikke kommunisme. Kommunisme er tvang.
I 2. Mosebok 20:15 står det: “Du skal ikke stjele.”, noe som blir gjentatt flere ganger i NT (Ef 4:24, 1. Tess 4:6). Nettopp forbudet mot å stjele impliserer jo at det finnes privat eiendomsrett, at noen eier noe. Dersom det store idealet var at ingen eide noe, hadde ikke forbud mot å stjele gitt mening. Da hadde heller et forbud mot å eie vært på sin plass, men det eksisterer ikke i Bibelen.
Myten om at kristendommen og kommunismen kan forenes er altså lagt død. Men hvorfor lever vi som kristne ikke som de første kristne? Det er greit nok at de ikke levde kommunistisk siden de respekterte privat eiendomsrett, siden det å selge det man eide ikke var noe man tvang folk til, og siden det ikke var staten som forsøkte å gjøre alt likt.
Men hvorfor lever vi ikke som de første kristne, ved at vi frivillig selger alt det vi eier og så blir ressursene fordelt videre til de som trenger det? Legg merke til at det i Apg 4:34-35 ikke står at de solgte alt de hadde. De første kristne trengte også hus å bo i og flere andre ting.
Men det vi ser, både ut fra Apg 4:34-35 og Apg 2:44-46, var at de første kristne solgte ting for å gi til de som hadde behov, de delte på alt og hadde et svært nært fellesskap. Her har vi noe å lære.
Vi vet at det eksisterer store behov blant andre rundt omkring i verden i dag. Men er vi villig til å selge det vi ikke trenger? Ja, det du eier er fortsatt ditt, og ingen kan eller skal tvinge deg til å gi (2. Kor 9:7). Men hvorfor sitter vi kristne i vesten på store ressurser når våre søsken i andre land har enorme behov? Så vil noen svare: “I tilfelle det blir krise.” Men for å parafrasere Francis Chan, så er det krise nå. Det er ikke slik at vi som kristne skal spare oss opp store summer for at vi skal være selvtilstrekkelige og hele tiden trygg i våre egen velstand mens andre lider.
Som kristne kan vi trygt avvise kommunismen. Men kommunismen har én idé som ikke er helt borte-vekk, nemlig ideen om likhet. For kommunistene betydde dette at staten skulle stjele fra andre for å forsøke å gjøre det mer likt blant folk, en skrekkelig handling. Likevel er ikke selve ideen om likhet feil, for det er nettopp det Gud gjennom Paulus formaner at skal være realiteten blant oss kristne:
For det er ikke meningen at andre skal ha det rommelig og dere ha det trangt. Nei, det bør være likhet. Nå for tiden bør deres overflod komme dem til hjelp som lider nød, for at de av sin overflod kan hjelpe dere, når dere er i nød. Slik blir det likhet. (2. Kor 8:13-14)
At Gud forventer likhet blant oss kristne kan komme som et sjokk på oss fordi vi er så langt borte fra dette idealet i dag. La oss likevel ikke forkaste det, men jobbe for å leve mer etter den realiteten!
Likhet betyr ikke at alle skal ha helt likt av ressurser. Paulus sitt poeng var ikke at man skulle passe på at alle hadde akkurat det samme, for vi vet at det også vil være grad av ulikhet i den kommende alder (Luk 19:17, 19).
Men jeg tror at poenget hans er det vi ser i vers 13. Det er ikke meningen at noen skal ha det rommelig mens andre skal ha det trangt. Det er ikke meningen at noen skal ha mye mer enn nødvendig mens andre har det vanskelig. At poenget her at det det ikke er meningen at andre skal ha behov eller mangler, blir tydelig i vers 15b.
Sagt til oss i dag: Vi i vesten har det rommelig, og vi vet at mange kristne som bor andre steder har det trangt. Det er ikke meningen at det skal være slik.
Jesus hadde alt da han var hos sin Far i himmelen. Hvis han ikke hadde vært villig til å bli fattig hadde ikke vi blitt rike:
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike. (2. Kor 8:9)
Legg merke til at dette er skrevet i sammenheng med det å gi. Paulus har nettopp skrevet at han vil prøve kjærligheten hos korinterne, for å se om den er ekte, altså om den viser seg i den konkrete handlingen å gi til de som lider. Så er det meningen at det at Jesus ble fattig for at vi skulle bli rike skal inspirere oss til å gi mye slik at det skal bli likhet (2. Kor 8:13-14).
Dette er ikke kommunisme, det er bibelsk, Kristuslik kjærlighet. Er vi villige til å ikke bare snakke om Jesu kjærlighet for oss, men også å la denne kjærligheten inspirere oss til å etterfølge vår Mester?