Ikke gi i kollekten av disse fire grunnene

Ikke gi i kollekten (…av disse fire grunnene)

12. september, 2014 av

Paulus advarte Timoteus mot de som ser gudsfrykt som en vei til (materiell) vinning i 1 Tim 6:5. Dette er en advarsel kristenheten som helhet ikke har tatt så alvorlig i det siste.

De som Paulus advarte mot har ikke bare sluppet inn, men de har blitt riktig så husvarme, og lagt seg opp respektable formuer gjennom sine kollektprekener.

Gode, bibelske menigheter har også regninger, og de skal betales på et vis. Men de fleste av dem er nervøse for å ta opp temaet i frykt for å bli satt i forbindelse med disse grådighetspredikantene.

Vi i Omvendt har derimot litt større frihet. Vi tar ikke opp kollekt på slutten av artiklene våre, så vi har ingen grunn til å servere verken mer eller mindre enn hva Bibelen sier.

Så med det serverer vi 4 dårlige grunner til å gi i kollekten. Hvis dette er det som motiverer deg kan du like godt holde på lommeboka.

1. Fordi å gi mindre enn 10 % er å stjele fra Gud

Enkelte behandler det å ikke gi tiende som en slags kristen versjon av skatteunndragelse. Malaki 6:8 er ofte sitert i denne sammenheng:

Kan et menneske stjele fra Gud?
Dere stjeler fra meg, men sier:
«Hva er det vi har stjålet fra deg?»
Tienden og offergaven!

I gammeltestamentlig tid er det forsåvidt riktig, for her fungerte tienden som en slags skatt, som gikk til underhold av prestene og levittene. (4.Mos 18:22).

I det nye testamentet er prestetjenesten avsluttet. Kristus selv er vår mellommann og øversteprest (Hebr 9:15), og gjennom det har alle kristne adgang inn i helligdommen (Hebr 10:19). Vi er, som Peter skriver, et “kongelig presteskap” (1.Pet 2:9).

Siden presteskapet har falt bort kan man rimeligvis anta at tienden også har det.

Det er imidlertid en viss parallell mellom prestetjenesten i den gamle pakt og tjenesten som eldste i den nye. Det er bibelsk å lønne de som tjener menigheten med forkynnelse og undervisning (1.Tim 5:17-18). I tillegg ser vi at menigheten tok seg av de fattige iblandt dem (1.Tim 5:3,16, Rom 15:25-27).

Likevel ser vi aldri noen henvisninger til tiende i slike sammenhenger, men heller et prinsipp om at enhver skal gi det han vil:

Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. (2.Kor 9:7)

Hva du vil gi er forresten et godt mål på hvordan du verdsetter Guds rike i forhold til penger. Hvis du vil gi minst mulig, og er lettet for at jeg nettopp gav deg en utvei fra de ti prosentene du trodde du var pålagt, så håper jeg du tar det til ettertanke.

2. Fordi Gud belønner en motvillig giver

Mange forkynner tiende med en “pengene tilbake”-garanti. “Gud blir aldri noen noe skyldig” sier de, og antyder med det at når du stiller 10 % av noe som Gud allerede eier alt av til hans disposisjon så har du med det satt Gud i din gjeld.

Andre lover åndelige velsignelser, nådegaver eller familiemedlemmers frelse i retur for din tiende. Gud har aldri gitt noen slike løfter.

Imidlertid har jeg aldri lidd noen nød fordi jeg har gitt til Guds sak. Om jeg har hatt lite har Gud alltid gitt meg nåde til å klare meg med det. Og mange andre har delt lignende erfaringer med meg. Men jeg har aldri opplevd-eller møtt noen som har opplevd-store uventede pengesummer som dukker opp på mirakuløst vis, slik som i de fantastiske vandrehistoriene uredelige predikanter gjerne forteller rett før de tar opp kollekt.

3. Fordi menigheten er blakk. Igjen.

Det finnes prinsipper i Bibelen for hvordan penger skal håndteres. Deriblant advares det mot farene med gjeld (Ordsp 22:7). Menigheten er ikke fritatt fra disse prinsippene, og er heller ikke immun mot disse farene.

Menigheter som følger bibelske prinsipper for håndtering av penger trenger ikke å ha en preken om tiende hver måned søndagen før huslånet forfaller.

Det kan hende at ledelsens uvilje til å vise måtehold i valg av lokale, utstyr, arrangementer og aktiviteter forkles i åndelig sjargong som “å gå ut i tro”, men en tro som forkaster Guds foreskrevne fremgangsmåter er ikke en tro på Gud.

I den grad det er snakk om tro, så er det heller en tro på at man skal klare å presse noen ekstra kroner ut av enkelte medlemmer hvis man kan vise til et umiddelbart behov. Du er ikke forpliktet til å la deg manipulere på denne måten.

4. Fordi predikanten har fått en åpenbaring om at noen skal gi et bestemt beløp

Dette er en velbrukt manipulasjonsteknikk i mange sammenhenger. Predikanten får et “ord ifra Gud” om at noen skal gi et bestemt beløp, og beløpet er vanligvis av betydelig størrelse.

De naive tilhørerne vil naturligvis reagere med å “kjenne etter” om de føler seg ledet til å gi dette bestemte beløpet. Dersom ingen givere melder seg vil alle kjenne litt bedre etter. For det er jo tross alt Gud selv som har sagt at noen skal gi, og ingen har vel lyst til å være ulydige mot Gud.

Ofte lykkes predikanten med denne metoden å manipulere en person til å gi fra seg en større pengesum enn de egentlig har råd til.

Et bedre alternativ

Men nå skulle man nesten tro at jeg prøver å overtale deg til å ikke gi økonomisk. Det er selvsagt ikke tilfelle. Her er tre mye bedre grunner til å gi generøst, og spesielt i din egen menighet.

1. Fordi det er nødvendig for daglig drift av menigheten

De fleste menigheter eier eller leier et lokale. De betaler for strøm og kommunale avgifter. Noen har lønnede ansatte. De annonserer gjerne møter i avisen, og så videre. Noen må betale for det. Og om du er blant de som nyter godt av menighetens aktiviteter, hvorfor ikke du? Og hvem ellers?

Og siden jeg nettopp har forfektet at tienden i prinsippet er avskaffet, så kan jeg godt legge til at en menighet hvor et flertall av medlemmene gir 10 % av sin bruttoinntekt, sjelden vil mangle noe som helst. Det er ikke et dårlig tall å ta utgangspunkt i.

2. Fordi alt du har tilhører Gud

Synes du 10 % hørtes drøyt ut? Det kan være fordi du lider av den svært vanlige vrangforestillingen at det Gud har overlatt til din forvaltning faktisk tilhører deg. Sannheten er at både du, og alt annet som fyller jorden, tilhører Gud.

Jorden og det som fyller den, hører Herren til,verden og de som bor der, er hans. (Salme 24:10)

Overlat det til de som ikke kjenner Gud å karre til seg så mye som mulig og kalle det sitt. Du som kjenner sannheten burde være mer opptatt av å bygge Guds rike enn dine egne luftslott.

3. Fordi penger er ikke verdt noe du dit du skal

Da finanskrisen for noen få år siden slo til for fullt, ble mange investorer plutselig veldig opptatt av gull. I frykt for at pengene deres plutselig skulle bli verdiløse på grunn av valutaer som kollapset, valgte de å bytte pengene sine mot klosser av gult metall, i tro på at disse ville ha en mer stabil verdi.

Hvis du kunne se inn i framtiden, og visste at den norske kronen kom til å bli verdiløs i løpet av en uke, ville ikke du også prøvd å investere i edle metaller? Ville du under noen omstendigheter beholdt mer kontanter enn du visste du kom til å trenge?

Scenarioet er ikke så usannsynlig som du kanskje tror. Tidshorisonten er ikke riktig så avgrenset, men Guds ord forteller oss at alt i denne verden kommer til å miste sin verdi. Og at det bare finnes én valuta som vil vare.

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. (Matt 6:19-21)

Hvor er din skatt? Eier du noe som helst som kommer til å vare inn i evigheten? Kanskje det er på tide å investere i noe?